Norske statskontrollerte selskaper har vært sentrale i arbeidet med å løfte Norge fra et fattig jordbruksland til et av verdens mest velstående og beste land å bo i. Underveis har også selskapene selv blitt store og mektige. Statoil, Statkraft og Telenor med flere forvalter i dag enorme ressurser på vegne av det norske folk, og har interesser langt utover Norges grenser.

Regjeringen har varslet en ny stortingsmelding om statlig eierskap. Denne stortingsmeldingen må inneholde klarere krav til hvordan disse selskapene skal ivareta samfunnsansvar og bidra til samfunnsutvikling, og klargjøre hvordan staten som majoritetsaksjonær skal sikre at dette skjer.

WWF og Concerned Scientists Norway inviterer til seminar med dette som tema, med mål om å bidra til konstruktiv debatt om disse store og viktige spørsmålene.

• Tid: Tirsdag 28. september 2010 kl. 0900 -1200
• Sted: Ballroom, Nedre Vollgate 11, Oslo (www.ballroom.as)

Seminaret er gratis, inkludert enkel lunsj. Ytterligere informasjon, samt skjema for påmelding, finnes her: Seminar: statskontrollerte selskap (wwf.no). Det er også mulig å laste ned en fullstendig, utskriftsvennlig invitasjon i pdf-format (pdf).

Endelig program med full liste over innledere vil være klart i god tid før konferansen, og publiseres på www.wwf.no og www.cs-n.org.

På oppfordring fra CSN-medlem Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi, UiO) ga utenriksminister Jonas Gahr Støre 6. august uttrykk for sitt forhold til den verdenskjente sosiologen Richard Sennet. På sentrale punkter hevder Støre å være uenig med Sennet, blant annet med hensyn til nasjonalisering som virkemiddel mot kapitalisering. Utenriksministeren hevder nasjonalisering vil kunne true grunnleggende rettigheter.

I et debattinnlegg 27. august svarer Vetlesen, og skriver blant annet at "[f]eilen med Støres argu­ment er at han ik­k­e ser videre enn et enten/eller mellom ek­sisterende global k­apitalisme og kommandoøk­onomi. Strak­s det første kritiseres, kommer advarselen mot det siste, som alle strak­s må medgi er verre. Det instink­tive i denne reak­sjonen var lenge høy­residens signatu­r. Nå er kortslu­tningen lik­e selvsk­reven som stu­eren i Aps ledelse." (uthevet her).

Innlegget kan leses i sin helhet her: Morgenbladet 27. august 2010 side 20.

Den siste tiden har debatten om høyspentkabler i Hardanger rast i mediene. Motpolene har vært tilhengere av henholdsvis luftspenn og sjøkabel, og innleggene har stort sett dreiet seg om kostnader og virkninger knyttet til disse.

CSN-medlem og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen påpekte i Aftenposten 17. august at et helt sentralt premiss er forbigått i stillhet, nemlig det at elektrisitetsbehovet vil være stadig økende, og derfor (tilsynelatende) nødvendiggjør utbygging av ytterligere kraftlinjer. Hverken debattanter eller kommentarer har stilt spørsmålstegn ved denne forutsetning.

Vetlesen etterlyser særlig den rødgrønne regjeringens påvirkning i denne sammenheng: Sann ledelse fra Stoltenbergs side skulle "tilsi å gå til roten av problemet, nemlig å si høyt og klart fra om nødvendigheten av å redusere den forbruksdrevne etterspørselen, den som legges til grunn som upåvirkelig likesom en naturlov" (uthevet her).

Hele kommentaren kan leses her: Aftenposten 17. august 2010 side 3.

Statens pensjonsfond utland (SPU) - også kjent som "Oljefondet" - har retningslinjer som skal hindre uetiske investeringer, eksempelvis slike som har alvorlige miljøødeleggelser. Likevel har fondet eierandeler i prosjekter som gir skader på innsjøer, nedgang i fugle- og dyreliv, og nye helseproblemer for urfolk, nemlig oljeutvinning fra tjæresand i Canada.

CSN-medlem Heidi Rapp Nilsen, PhD i økologisk økonomi og etikk, spør om slik virksomhet av tvilsom etisk karakter godtas fordi den foregår i et demokrati: Etikkrådet synes å ha godkjent tjæresandprosjektet fordi "[...] lovlige aktiviteter i demokratiske land blir gitt amnesti i spørsmål om etikk og miljø." Er dette tilfellet, bør de ansvarlige politikere stå til rette for det, fastslår Rapp Nilsen.

Kommentaren om emnet, forfattet av Rapp Nilsen og Dagfinn Døhl Dybvig, stod på trykk i Dagbladet lørdag 21. august. Hele innlegget kan leses her: Frikjente demokratier.

Dag O. Hessen

Biomangfaldprisen 2010 er tildelt Dag O. Hessen, professor ved Biologisk institutt ved UiO og medlem av CSN.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfald (SABIMA) deler hvert år ut prisen til noen som på en særdeles fordelaktig måte har lagt ned en innsats for bevaring av biomangfoldet.

Les hele saken på uio.no.

FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) offentliggjorde nylig hvilke forskere som er valgt ut til å skrive og kvalitetssikre den neste hovedrapporten fra organet. Over 3000 kandidater var nominert av vitenskaplige miljøer verden over, og blant disse er 831 personer valgt ut som forfattere. Rapporten skal ferdigstilles i 2014.

I denne gruppen er det hele 18 norske forskere, herunder flere CSN-medlemmer: Cecilie Mauritzen, Meteorologisk institutt (skal jobbe med delrapport 1: Det klimavitenskaplige grunnlaget), Karen O'Brien, Universitetet i Oslo, og Asuncion Lera St.Clair, Universitetet i Bergen, (begge skal jobbe med delrapport 2: Virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet), samt Edgar Hertwich, NTNU (delrapport 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp).

Pressemeldingen fra IPCC i forbindelse med utvelgelsen kan leses her: 831 Experts Selected for the Fifth Assessment Report (ipcc.ch, pdf).

På nettsidene til Klima- og forurensningsdirektoratet (KliF) finnes en oversikt over alle de norske forskerne IPCC har valgt, samt litt opp deres oppgaver, og de ulike rollene forfatterne har: FNs klimapanel velger 18 forskere fra Norge (klif.no).

Concerned Scientist Norway gratulerer alle forfatterne med utnevnelsen, og ønsker lykke til med oppdraget!

Magasinet Ny Tid trykket nylig en tosiders kronikk skrevet av økolog og CSN-medlem Tormod V. Burkey. Med henvisning til en tittel hentet fra den amerikanske psykologen B.F. Skinner, spør Burkey hvorfor vi [menneskeheten] unnlater å redde kloden.

Burkey hevder at "[d]et er logisk inkonsistent å være villig til å slåss for å overvinne Hitler, men ikke for en levedyktig planet – eller en planet det er verdt å leve på."

Kronikken kan leses i sin helhet på forfatterens eget nettsted (tvburkey.org), eventuelt lastes ned som faksimile fra magasinet: Ny Tid 11. juni 2010 side 38-39 (pdf).

I forbindelse med tildelingen av Sofieprisen til Dr. James E. Hansen, har CSN-medlem Gunnar Kvåle skrevet et innlegg på nettstedet verdidebatt.no. Kvåle er lege og professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, og arbeider med globale helsespørsmål med vekt på fattigdomsrelaterte sykdommer, helsepolitikk og helsebistand. I sitt innlegg skriver han blant annet:

"Vi må håpe at politikere som forstår hvilken fare klimakrisen representerer, vil være modige nok til å gjøre alt som står i deres makt for å sikre at det meste av gjenværende reserver av fossilt brensel ikke blir utvunnet og brukt. Et større folkelig engasjement er svært viktig, men det er urealistisk å forvente at folk flest gjør annet enn å tilpasse seg rammeverket for forbruk, reiseaktivitet og annen miljøskadelig atferd som ledende politiske partier legger opp til."

Innlegget, og den påfølgende debatt, kan leses i sin helhet her: Klima: Mangel på kunnskap og politisk mot (verdidebatt.no).

(Kommentaren stod også på trykk i papirutgaven av avisen Vårt Land onsdag 23. juni, under overskriften "Klar tale møter motstand" (pdf).)

James Hansen

Forsker og klimaforkjemper James Hansen mottar Sofieprisen i Oslo idag, og Aftenposten bringer en kronikk undertegnet CSN-medlemmene Arne Johan Vetlesen og Dag O. Hessen.

- Det vi trenger, sier Hansen, er en renessanse for ideen og praksisen sivil ulydighet – især som aksjonsform overfor kullkraft og tjæresand.

Les hele kronikken på aftenposten.no.

Årets Sofie-prisvinner, James Hansen, er forfatter av "Storms of my Grandchildren. The truth about the coming climate catastrophe and our last chance to save humanity". Denne oppsiktsvekkende boka, utgitt høsten 2009, behandler både gjeldende kunnskap om klimaendringer, Hansens ideer om hvordan verden kan respondere på klimaendringene, samt episoder fra hans forskerliv (herunder vanskeligheter med formidling forårsaket av amerikanske myndigheter).

Deler av boka er nå oversatt til norsk av CSN-medlem Sigbjørn Grønås, prof.em. i meteorologi ved Universitetet i Bergen. Grønås skriver i forordet til den norske utgaven: "Det kan noen ganger være skremmende å være vitne til hvor lite klimakunnskap som er til stede i norsk klimadebatt. For eksempel mangler ofte journalister bakgrunn for å stille kritiske spørsmål til politikere, som alt for lett får ”grønnvaske” klimapolitikken." For ytterligere informasjon, se pressemelding fra Besteforeldreaksjonen i forbindelse med publiseringen.

Oversettelsen er fritt tilgjengelig på nettsidene til Fremtiden i våre hender/Besteforeldrenes klimaaksjon: Storms of my grandchildren (norsk).

- - -

Vi minner om muligheten til å møte både forfatter og oversetter onsdag 23. juni kl. 15!

I samarbeid med Framtiden i våre hender (FIVH)/Besteforeldrenes klimaaksjon inviterer Concerned Scientists Norway til åpent møte med Sofie-prisvinner James Hansen (bildet). Arrangementet vil finne sted onsdag 23. juni kl. 15.00-16.30 i Gamle festsal (Urbygningen, Universitetet i Oslo), Karl Johans gate 47, Oslo.

Programmet åpner med en innledning fra CSN-medlem Dag O. Hessen, hvoretter Hansen vil holde et foredrag med tittelen "Climate Change as a Transcending Moral Matter: Can Norway Stand Tall Among Nations?". Deretter følger innlegg fra Sigbjørn Grønås (prof.em. i meteorologi), Trine Skei Grande (partileder, Venstre) og Olav Kobbeltveit (kommentator, Bergens Tidende). Det vil også bli mulighet for spørsmål fra salen. Møtet ledes av FIVH-leder Arild Hermstad.

Benytt denne unike sjansen til et møte med en av verdens mest betydningsfulle klimaforskere!

Jurist og CSN-medlem Beate Sjåfjell kritiserer i Vårt Land Regjeringen for å vike unna politisk debatt om oljesand ved å gjøre saken til et spørsmål om selskapsjus.

Les hele artikkelen (PDF, 977 KB).

I en kommentar i Aftenposten skriver Håvard Narum at oljesandprosjektet tvinger Regjeringen til et valg mellom å overstyre Statoil eller tape klimapolitisk troverdighet.

Les kommentaren på aftenposten.no.

Statoil avholdt 19. mai generalforsamling. Kun 1,38 prosent av aksjonærene stemte for WWF og Greenpeaces forslag om at selskapet dropper oljesand. Fagsjef Nina Jensen i WWF er likevel godt fornøyd med resultatet etter at stemmene er talt opp onsdag kveld. Dette er en stor seier. Vi har klart å få en tidobling i antall stemmer.

Les mer om reaksjonene på Aftenbladets nettsider: Aksjonærene vil fortsatt ha oljesand.

På nettsidene til Bergens Tidende oppsummerer kommentator Olav Kobbeltveit debatten som har versert i forkant av generalforsamlingen - blant annet diskusjonen mellom CSN-medlem Beate Sjåfjell og statssekretær Robin Kåss.

Kommentaren kan leses her: "Dette er noe svineri".

Avisen Vårt Land brakte 20. mai en oversikt over saken. Sjåfjell uttalte til avisen: "Hvis regjeringen mener den må være passiv på Statoils generalforsarnling, blir Statoil et selskap uten aksjonærstyring."

Hele artikkelen kan leses her: Vårt Land 20. mai 2010 side 6-7.

I dagens utgave av Aftenposten omtales den forestående generalforsamling i Statoil, i forbindelse med WWF og Greenpeaces forslag om å avslutte den kontroversielle oljesandvirksomheten i Canada.

Staten fremholder at Statoil-styret ikke kan instrueres i en slik sak. CSN-medlem Beate Sjåfjell påpeker at det tvert i mot er god eierstyring at aksjonærene gjennom generalforsamlingen vurderer styrets arbeid, og kommer med pålegg hvis de finner grunn til det.

Les hele artikkelen her: Aftenposten 19. mai 2010, økonomidelen side 4.

Oppdatering 19. mai kl. 15.00: Adresseavisens utgave 18. mai hadde en fyldig omtale av samme sak. I denne reportasjen utdypet statssekretær Robin Kåss (OED) statens syn: Staten, som stor eier i mange norske selskap, har utviklet en politikk for ansvarsdelingen mellom selskapets styre, ledelse og aksjonærer.

Etter Kåss' syn er statens innstilling i oljesandsaken forankret i eierskapsmeldingen, og to behandlinger av den konkrete saken i Stortinget.

Les hele artikkelen her: Staten kan kreve oljesandstopp.

Oppdatering 19. mai kl 17:35: Den berømte amerikanske klimaforskeren og Sofieprisvinneren Dr. James E. Hansen ber Stoltenberg trekke Statoil ut av tjæresand på Generalforsamlingen i dag - les hele saken hos Greenpeace.

Oppdatering 19. mai kl 20:45: Jens Stoltenberg uttaler i kveld til Aftenposten at Staten ikke vil stemme for forslaget om å trekke Statoil ut av oljesandprosjektet. Les hele saken på aftenposten.no.

Onsdag 19. mai er det generalforsamling i Statoil. Det skal blant annet stemmes over et forslag om at Statoil bør trekke seg ut av oljesand i Canada. Aftenposten omtaler i dag saken på sine nettsider.

Som tidligere nevnt på nettsidene, mener CSN-medlem Beate Sjåfjell at staten har full juridisk rett til å kreve at Statoil trekker seg ut av den omstridte oljesand- produksjonen i Canada.

Statssekretær Robin Kåss i Olje- og energidepartementet er ikke enig i Sjåfjells betraktninger. Han understreker at departementet har tilgang til omfattende juridisk kompetanse, og sier at staten vil stemme mot uansett.

Les hele Aftenposten-artikkelen her: Staten kan kreve oljesandstopp.

Regjeringens behandling av oljesand-spørsmålet er også emne for Beate Sjåfjells kommentar i Dagbladet: Villeder Stortinget.